Ingenting rimer helt på pølse

Hver sin logikk…

Fy (over)flate, så upresist

I høst lurte en belgisk venninne av meg på hvor hun kunne finne une grande surface.  Ut fra konteksten forstod jeg med en gang hva hun mente (vi snakket om slike digre matbutikker/hypermarkeder som finnes overalt i Frankrike og Belgia). En stor overflate. For et utrolig lite informerende uttrykk! Et stort areal. Har man ingen kontekst, er det ikke åpenbart at det er snakk om et stort supermarked og ikke bare en hvilken som helst overflate. Og overflaten skal være stor. Ikke snakk om en liten kolonihandel her, nei.

 

– Unnskyld, kan De si meg hvor nærmeste store overflate ligger?

Mulige svar:

– Ja, det ligger en park ikke så langt unna.
– Tror det er en forballbane i nærheten.
– Det er en parkeringsplass rett borti gata her.
– Flystripa er rett rundt hjørnet.
– Har du prøvd Place de la République?

Kanskje er størrelse og matbutikk såpass tett forbundet med hverandre at fransktalende folk ikke en gang trenger å nevne at det er et supermarché det er snakk om… Mat er jo en stor del av kulturen, og så snart de hører snakk om store arealer, ja, da vet de at det er snakk om matinnkjøp. Mat, mat, mat. Over hele linja, nei, øhm, flata.

 

Baguette # 6

Marcher à la baguette er et fransk uttrykk som betyr å underkaste seg eller adlyde noen uten å protestere. Om vi oversetter dette uttrykket helt ordrett, og legger en god porsjon godvilje til, vil dette bety å tråkke på baguetten.

Keen på baguettebetydninger? Det finnes nemlig noen flere innen ulike semantiske felt:

#1 Magi
#2 Musikk
#3 Musikk igjen
#4 Sushi
#5 Anatomi

Respekt for oversettere

Oversettelse er en kunst. Det er vanskelig, og ikke hvem som helst kan klare å oversette bra. Jeg har selv prøvd, og det er jammen meg ikke lett. Så mange ting å ta hensyn til – stil, språklige bilder, kulturreferanser, uttrykk, ordtak, hvem leserne er og så videre. Jeg har utrolig stor respekt for gode oversettere.

Ika Kaminka er en svært dyktig oversetter og dermed en skriftens kunstner. Kafka på stranden av Haruki Murakami inneholder nemlig et utrolig vakkert språk og en helt unik stil. Sitatene man kan hente fra denne boka, er uendelige. Bare å oversette mellom skandinaviske språk kan by på diverse problemer. Tenk hvor utfordrende det må være å oversette fra japansk! Murakami har så mange flotte analogier og metaforer, bare se her:

Vi mister hele tiden ting som er viktige for oss, alle sammen […] Viktige sjanser og viktige muligheter, følelser som aldri kommer tilbake. Det er en del av meningen med det å leve. Men inne i hodet, i alle fall tror jeg det er der, fins det et lite rom der slike ting blir oppbevart som minner. Et rom som minner om et bibliotek. Skal vi kunne forstå vår egen sjelelige tilstand, må vi hele tiden fortsette å lage nye kartotekkort, vi må rydde og lufte og skifte vann på blomstene der inne. Sagt på en annen måte, så bor vi alle på hvert vårt bibliotek, i all evighet.

Hellig svette

Alt som er fransk, er generelt kjent som classy, er det ikke? Kakene, parfymene, haute couture og alt det der.

Språket er også til tider utrolig classy. For ikke å snakke om poetisk.

Hva kaller du dette på norsk?

Noe som enkelt som svettemerke. Svetten har etterlatt seg et merke. Greit nok.

Og på fransk? Der knytter man sammen dette:

med dette:

Altså har man, i franske termer, glorier av svette under arma. Svettestrålekrans med andre ord.

Ordlyden høres muligens noe finere ut på fransk da, vel å merke:

auréole de transpiration sous les bras.

Mon tro folk med fransk som morsmål ser på svettemerker som vakrere enn det vi andre gjør?

Frenglish

I tillegg til sin sjarmerende aksent, er franskmenn kjente for å ikke være så flinke i engelsk (men det fins svært mange unntak!). Dette skyldes nok all dubbingen og ofte lite stimulerende undervisning.

I mange land er det vanlig å oversette filmtitler, typ Lord of the Rings – Ringenes herre. Greit nok det (selv om det av og til kan være ganske ræva). Men i Frankrike oversetter man ikke bare engelske titler til fransk, man oversetter gjerne tittelen til «forståelig engelsk for en franskmann», antakeligvis for at det skal bli mer fengende, da den direkte franske tittelen ikke alltidville slått helt an. Og visse uttrykk brukt i titler vil ikke appellere til den gjennomsnittlige franskmann. Bare se her:

The Hangover – Very bad trip

Friends with benefits – Sex friends

Silver Linings Playbook – Happiness therapy

 

Bon film !

Femina #2

Ordet jente kommer fra det norrøne genta som igjen kommer fra gant som betyr «spøk, fjas».

I Bokmålsordbokas definisjon av ordet fjasete er eksemplet «fjasete jenter», mens fjase er eksemplifisert med «fjase med guttene» (usikkert om det er implisert at det er jentene som fjaser her).

Fjase betyr i noen tilfeller å flørte, men mest av alt å tulle. Er det ikke da en smule interessant at vi kan kalle ei sånn ei:

for ei tulle?

At man kaller ei som er fæl til å tøyse, typ tøysekopp, for ei tøyse, den er grei.

Men hvorfor i all verden heter ei tulle ei tulle? Småjenter tuller mye, greit nok det. Men det er da ikke bare vesener av hunkjønn som driver og tuller og fjaser?
Hva med smågutter? De tuller da, de òg?

«Tuller med jentene» er et eksempel (fra Bm.-ordboka) på verbet tulle.
Nå ja… hvem som tuller her med jentene, forblir uvisst.
Dessuten går det da helt fint å tulle med gutta også!
Kanskje det, før i tida, var gutta som tulla med jentene, og jentene som fjasa med gutta? Så har disse orda blitt mer kjønnsnøytrale med tida? Hm.

Hvorfor i alle dager heter ei tulle ei tulle når det å tulle ikke bare er avgrensa til… tuller? Det kan da ikke bare være fordi tuller tuller? Er ikke det litt for enkelt?

I ren desperasjon tydde jeg til Yann de Capronas tematisk ordnede etymologisk ordbok. Men ikke en gang han kunne være til stor hjelp.

Bokmålsordboka nevner at verbet tulle er beslekta med verbet tvinne.
Det kan være et utgangspunkt.

Tvinne betyr å snurre eller virvle rundt. Og småbarn løper trossalt mye rundt i ring. Men det gjelder ikke bare små tuller! Pjokkene gjør det jo, de også.

Å tvinne noen rundt lillefingeren, betyr «å få noen til å gjøre akkurat som man selv vil».
Om det er jentene som tvinner gutta rundt lillefingeren eller omvendt, lar jeg deg svare på. Hvis det er det første som er tilfelle, altså at jenter er manipulerende, at de tvinner, og da altså tuller, på en måte…. kan det være svaret på hvorfor vi kaller disse søte små jentene for tuller?
Nei, trukke det. Tviler sterkt.
Vi får bare prøve å leve uten et ordentlig svar (foreløpig). Har lite lyst til å akseptere at tuller heter tuller fordi de tuller (som mange andre også gjør). I så fall er vi alle sammen, gutter og jenter, menn og kvinner, tuller.

Forresten, hva rimer på tvinne?
Kvinne!

(For å lære om kvinnens opprinnelse, se innlegget Femina #1. Neida, jeg bare tulla. Mente selvfølgelig opprinnelsen til ordet kvinne.)

På sjekker’n?

Her er noen grammatikkrelaterte sjekkereplikker som høyst sannsynlig får fangst på kroken:

– I’m not possessive, but I still want you to be mine.
– Have you seen any linking verbs around here? Because you are my complement and I want to connect.
– I would like to end this sentence with a proposition.
– Let’s make like an infinitive and never be split.
– I am your subject. Will you be my predicate?
– Let’s go back to my place, flip through my comma sutra, and see where to insert these.
– It will be a habitual action for me to offer you a simple present.
– Are you a verb? Because you look a little tense, but I can put you in the mood.
– It gets me hot when you use their, there, and they’re correctly.
– Baby, I have large footnotes, you know what that means.
– I’m no adjective; I would never want to modify you.

Tvi tvi!

Basil…

Hva har

,

og

til felles?

På fransk er alle disse tre homofoner, dvs. at de uttales helt likt (men skrives forskjellig: basilique, basilic, basilic).

Sacré-Cœur er kanskje en av verdens mest kjente basilikaer.
Basilikum er en plante som blant annet brukes til å lage grønn pesto.
Og basilisk er navnet på 1) den slangelignende fabeldyret som Harry Potter kjemper mot som 12-åring og 2) en søramerikansk øgle.

Kan det tenkes at disse tre har samme opphav?

Det ser ut til at vi kan spore dem til samme greske rot, basilike,  som har med det kongelige å gjøre. Dermed er gåten om kirka mer eller mindre løst – kongelosjer i kirker er ikke uvanlig. Basilikaer er dessuten svært praktfulle.

Hva med planta? Engelsk Wikipedia presenterer flere hypoteser:
1) Basilikum forbindes med korsmessen, som er til minne for da keiserinne Helena, mor til Konstantin den store, skal ha funnet Det hellige kors – korset Jesus døde på. Under korsmessen blir prosesjonskorset pynta med basilikum – som et symbol på nettopp det kongelige.
2)Botanikeren John Gerard la merke til at de som var stukket av skorpion, ikke ville føle smerte dersom de spiste basilikum.
3) Basilikum er en urte av Mars og av Skorpionen, og ble derfor kalt Basilicon som har med basilisk (øgla) å gjøre.
4) Oxford Dictionnary lurer på om basilikum kan ha blitt brukt til kongelige bad eller medisiner.
Forøvrig er basilikum ansett som «kongen av alle urter» av mange kokebokskribenter.

Øgle – og/eller fabeldyret basilisk betyr «liten konge» . Likheten er dog ikke påfallende:

Eller?

Basilika, basilikum, basilisk…
…basilusk.

Har disse basillene som invaderer oss i tide og utide, noe å gjøre med saken?
Nei.
«Basill» kommer fra bacillus, og betyr… hold deg fast….. liten stav. (stavformede bakterier). Og hvilket annet kjært ord (kanskje til og med Lingua Dinguas yndlingsord) har samme rot? Hvilket annet flertydig ord betyr opprinnelig stav?

BAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAGUETTE!

It’s all connected…

PS.